Anti og Mauri – Ny tospråklig bildebok

28. april 2013 · Write a comment · Categories: Artikler
Anti og Mouri cover
Zemenfes Teclemariam  nå presentere sin første tospråklige billedbok for barn, en av de få bildebøkene i Norge med tekst både på tigrinja og norsk
Av Anne-Grete Bjørlo

 

Zemenfes M. Teclemariam, (31), ble født og vokste opp i Eritrea. Han har Bachelor i landbruksfag. Da han bodde i Eritrea, jobbet han i landbruksdepartementet og skrev artikler til private aviser i fritida.

 

Etter at Zemenfes flyttet til Norge, fortsatte han å skrive på sitt eget morsmål som hobby. Da han bosatte seg på Koppang fikk han etter hvert jobb i Koppang barnehage. I denne perioden skrev han to eventyr på engelsk som ble oversatt til norsk.

 

Anti-og-Mouri-Zemenfes-webHan jobbet også som assisterende flyktningkonsulent og som assistent ved Stor-Elvdal Folkebibliotek. Hans erfaring med flyktningbarn medvirket til at han nå gir ut en bildebok for barn som kan hjelpe barna å integrere seg i det norske samfunnet og forhåpentligvis også inspirere dem til å lære å lese!  Ideen til en tospråklig bildebok kom da biblioteksjefen på Koppang viste ham tospråklige bildebøker som ble utgitt i forbindelse med Mangfoldsåret i 2008 og prosjektet Den magiske kappen fra Det Flerspråklig bibliotek på Deichmanske Bibliotek i Oslo.

 

– Daværende biblioteksjef, ble en viktig hjelper på veien til ferdig bok. Hun hjalp med manusbearbeiding, språkvask og oversettelse til norsk av det ferdige manuskriptet. Hun lærte meg mye om veien fra tekst til bok. Det var mye arbeid og jeg holdt på å gi opp mange ganger, men hun oppmuntret meg til å fortsette,» forteller Zemenfes.

 

– Hva handler boka om?

 

– Den handler om de to maurene Anti og Mauri, som er søsken og som leter etter den beste mulige verdenen. På reisen blir de tatt til fange av Dronningmaurens voktere – men blir de tatt til nåde og får bo hos henne og sønnen hennes. De går på skole med de andre maurene og lærer å lese, og livet er bra, helt til Anti og dronningens sønn blir tatt til fange av en slem gutt i nabolaget. Gode råd er dyre, og Mauris kreativitet blir satt på prøve. Klarer hun å få de andre maurene med seg på planen sin?»

 

Zemenfes håper boka kan bli kjøpt inn av barnehager, skoler og bibliotek.  –Jeg ønsker også at mange eritreiske foreldre vil kjøpe den til barna sine, slik at de kan lære mer tigrinja samtidig som de lærer norsk. Og med både norsk og tigrinja tekst kan også barn som ikke snakker tigrinja ha glede av boka, poengterer forfatteren.

 

– Har du planer om å skrive flere bøker?

 

– Ja, hvis denne boka blir godt mottatt har jeg lyst til å skrive flere bøker, svarer Zemenfes smilende. Det er morsomt å finne på fortellinger.

 

De flotte illustrasjonene er laget av en kunstner fra Filippinene, Mario B. Tereso som Zemenfes fikk kontakt med via internett. De er fargesterke, og bildene gir handlingen større tydelighet.

 

Teclemariam, Zemenfes: Anti og Mauri. Lidzem, Stavanger 2013. Ill. ISBN 978-82-303-2220-8.

Pris: 185 kroner.
Den kan bestilles her: LIDZEM forlag, Helmer Hansensgt. 2C, 4090 STAVANGER.Eller epost: zemen81@yahoo.com

Ny medarbeider i Multikult

22. april 2013 · Write a comment · Categories: Artikler, Nyheter
Mohamed-Hassan-3450

Mohamed Hassan Husein har språktreningsplass i Multikults redaksjon hos Ingrafo en dag i uka. Foto: Ingrid Eide / Multikult

 

Mohamed Hassan Husein fra Somalia bor på Tolga og er fra april på språkopptreningsplass hos Ingrafo på Tolga. Han vil i tiden fremover bidra til oppdateringer og annet på Multikult sin hjemmeside og facebookside.

– Dette er en drøm som er oppfylt. Nå kan jeg endelig få bruke min utdannelse, sier 27 åringen som kom til Norge i mai 2011.

Mohamed er oppvokst i hovedstaden Mogadishu og er eldst av ni søsken. Familien på 11 flyttet etter hvert til en mindre by ni mil fra Mogadishu hvor de bor i dag. Mohamed reiste videre til Sudan hvor han studerte IT informasjonssystem i fire år på Internasjonal University of Africa i Khartoum.

Med en bachelorgrad i ryggsekken reiste han tilbake til hjemlandet. Mohamed hadde håpet å kunne starte sitt yrkesaktive liv der.

– Det var håpløst å få jobb. Mens forholdene i nord er i ferd med å stabilisere seg noenlunde er forholdene i sør fortsatt svært vanskelige etter 20 år med krig.  Grusomme overgrep mot befolkningen skjer fortsatt, kommenterer Mohamed som håper at en av søstrene hans kommer til Norge om to til tre måneder.

 

Lese, skrive, høre og praktisere
Disse grusomhetene vil jeg ikke snakke om nå. Jeg klarte å rømme fra krigen å komme meg til Norge. Uten pass eller dokumentasjon på hvem jeg er, ble det lange intervjuer hos UDI Jeg føler meg veldig heldig som kun etter to måneder fikk oppholdstillatelse.

Mohamed kom først til asylmottaket på Gåsbu ved Hamar. Det var ei vanskelig tid vanskelig tid før han ble kjent med flere på mottaket.

– Vi kommer alene og blir plassert på rom med folk vi ikke aner hvem er. Vi savner alle familien, og det å føle seg hjemme et sted. Etter hvert som vi ble kjent begynte jeg å trives godt, og etter et år på Gåsbu fikk jeg endelig en kommune å komme til – Tolga.

– Her trives jeg godt, selv om Tolga er et lite sted. Og forferdelig kaldt, legger han raskt til. Mohammed er ivrig etter å lære norsk.

– Å kunne språket er viktig både for å skjønne det samfunnet vi nå skal leve i, og ha mulighet for å få jobb, påpeker han. Lese, skrive, høre og praktisere er de fire tingene som er viktige å gjøre, uansett språk man skal lære. Det er vanskelig i begynnelsen uansett. Derfor leser Mohamed mye norske aviser, hører radio og ser TV. Det er god norskopplæring ved siden av skolen.

 

IT og design
– Språkpraksisplassen hos Ingrafo gjør at jeg ikke bare får praktisert norsk, men endelig får praktisert deler utdannelsen min. I Afrika er universitetsutdannelse nesten utelukkende teoretisk. Vi kan lite om de praktiske verktøyene vi skal benytte når vi kommer ut i arbeidslivet. Derfor gleder jeg meg til å lære mer om data, design og photoshop her jeg er nå. Jeg har også skrevet min første artikkel på norsk. Det er jeg stolt av, selv om jeg fikk en del hjelp, smiler Mohamed og tilføyer at å skrive artikler er en veldig god måte å lære å beherske det skriftlige språket på. Jeg skal skrive artikler for Multikult, selv om det jeg liker best å jobbe med design og foto på sidene.

Nå er Mohameds mål å få utdanningen fra Sudan godkjent i Norge.

– Siden vil jeg lære mer om design, nettverk, programmering og databaseprogrammer. Det er innen dette feltet jeg ønsker meg en jobb for framtida i Norge, kommenterer han.

 

 

 

En internasjonal kulturfestival

22. april 2013 · Write a comment · Categories: Hva skjer, Nyheter

barnasverdendager2012_D3C3833

 

Barnas Verdensdager arrangeres på Tynset for andre gang. Det ble i fjor en kjempesuksess med 1200 besøkende!

 

Arkivfoto: Ingrid Eide / Multikult

Barnas Verdensdager er en møteplass og smeltedigel for verdens kulturer, og tilbyr aktiviteter for store og små, både inne og ute. Festivalen presenterer kulturuttrykk fra mange verdenshjørner gjennom verksteder, utstillinger, forestillinger og konserter. Fargerike papegøyer laget av grunnskoleelever i Tynset og Alvdal pryder kulturhuset denne dagen. Alle rom er dekorert for å gi en stemning av reise. Maten som kan kjøpes i forbindelse med arrangementet, er et bidrag fra frivillig, og skal også hjelpe på opplevelsen av å være på reist. Det legges stor vekt på deltagelse fra publikum og aktiviteter som barn og voksne kan gjøre sammen.

Barnas verdensdager åpner med konsert kl. 1200.

Det blir Drageopptog opp gata fra Domus, gjennom Amfi i Parkveien og inn i kulturhuset for å delta på Barnas Verdensdager.

Fra programmet kan ellers nevnes Mini Afrika, et verksted hvor de minste barna involveres og engasjeres gjennom bevegelse og rytmer.

På verdensscenen i kulturhuset blir det vist innslag fra hele verden.

 

Eventyr fra Mali
Moussa fra Mali har med seg en arv av eventyr, sanger og fortellinger fra oppveksten i hjemlandet.

Capoeira var en meget populær aktivitet i fjor. Capoeira er Brasils nasjonalsport, og er en blanding av dans, akrobatikk, musikk og selvforsvar som passer for alle som liker en fysisk utfordring.

Det Internasjonale matmarkedet viser mangfoldige matinnslag fra hele verden. Her er det bokstavelig talt mange god biter å sette tennene i.

SKRU RU RUPPUMPEI er ei opplevelsesstund med rim, rytmer, regler og sang. Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen har reist rundt i verden og plukket opp sangstubber, rim og regler og slik funnet ut at de har mye til felles. De har også tidligere i vinter hatt en barnehageturné, og i barnehageutstillingen vises resultater etter denne turneen. Utstillingen viser barnehagebarnas uttrykk for mangfold.

Av latinamerikaneren Alfredo Holguin som nå bor i Tylldalen, kan du lære salsa. Denne dansen fra Latin-Amerika er en saus av rytmer og karibisk sommer.

I biblioteket blir det origami eller papirbretting, ansiktsmaling, hennamaling og mye mer.

 

Herbies dans
Herbie kommer med sin miks av afrikansk tradisjonell dans og streetdance, det blir moonwalk og romperisting, og garantert veldig morro.

En lavvo blir satt opp for alle som etter hvert trenger å slappe av!

 

Barna verdensdagers største bidragsytere er Rikskonsertene, Ttrafo teater i fjellregionen. Tynset kulturhus, Nordøsterdalmusiker, Tynset kommune og Hedmark fylkeskommune.

Kulturskolene og barnehagene på Tynset og Alvdal har bidratt med mange kunstneriske bidrag til utstillingen i kulturhuset.

 

.

Menneskemøte: Mette fra Danmark og hennes dukker

17. april 2013 · Write a comment · Categories: Menneskemøter
METTE RASMUSSEN108

Mette Rasmussen og hennes dukker. Foto: Linda Wintervold

Tekst: Hristina Elven

Det er en nydelig solfylt dag når Røros er på sitt beste. Jeg kjører til Stormoen for å drikke kaffe med Mette fra Danmark. En glad hund møter meg ved døra, men blir fort kastet ut når vertinnen oppdager at jeg er allergisk. Mette lager kaffe og vi sitter rundt stuebordet.

Mette Rasmussen er født i København men oppvokst på Danmarks vestkyst. Hun er samboer med Bent Jacobsen i Dalakopa, et av Norges aller beste gammeldansorkester. Bent og Mette traff hverandre på et trekkspillkurs i Danmark for 15 år siden.

– Bent var læreren min. I begynnelsen gikk det bra. Jeg tok et ukeskurs på en musikkhøgskole og ble inspirert til å fortsette, men senere la jeg opp som trekkspillutøver, smiler Mette.

Bent derimot reiser fortsatt land og strand rundt og opptrer med Dalakopa som til neste år kan feire sitt 30 års- jubileum.

 

Dramaturgi og scenografi

Mette er nylig kommet tilbake fra Danmark hvor hun feiret sin mors 80- årsdag. Det blir lite tid å besøke gamle venner og slektninger når jeg nå er i Danmark. Derfor var det fint å feire mors 80- årsdag sammen. Foreldrene mine begynner å bli gamle.  Mor sitter i rullestol etter et slag for fire år siden. Derfor bruker jeg tida hos mine foreldre og forholder meg til den situasjonen de finner seg i nå, når jeg er i Danmark.

Hvem er så Mette?

– Hvem jeg er? Jeg lager dukker og har stor interesse for teater. Jeg er en som vil helst jobbe med dukketeater. Jeg har utdannelse innenfor dramaturgi og kunst historie, og har jobbet mye med skulpturer og scenografi. Jeg har også vernepleier utdannelse for å jobbe med psykisk utviklingshemmede.

Mette forelsket seg i dukker på et dukketeater festival i Frankrike i 1996. Det er både hennes utdannelse og lidenskap. ­–Jeg har vært rundt omkring på skolene med dokkene mine, men ikke på selveste Røros.

 

Falkberget som dukketeater

Hvor er du om 5 år?

– Jeg jobber med Falkberget. Vi har kommet i gang med å jobbe med Falkberget her sammen med Falkberget-ringen og Litteratur festivalen. Folk er veldig entusiastiske. Nå har jeg begynt på Falkbergets Eventyr fjell fra 1916. Boka er vanskelig for meg å lese. Jeg prøver å forstå Falkbergets kode. Det er ikke så lett å lese gammelt norsk, fordi jeg er dansk. Det er spennende, men det går langsomt.

Mette leser forskjellige kapitler for meg og vi snakker om det at jutulhistoriene må være veldig inspirerende for en dramaturg. Det er mye om troll i eventyret. Vi snakker videre om Den fjerde nattevakt (1923) også. Mette leste An-Magritt da hun var på ferie på Røros i 1998 på norsk og den synes hun var veldig spennende.

Hvor arbeidet du før du kom til Norge?

– Før jeg kom til Norge jobbet jeg ved «Børnekullissen i Århus » Det er et sted som har ulike større teaterprosjekter for barn. Her kan barn i alderen 5-8 komme og velge seg ut et kostyme og bli prinsesse eller trollmann for en dag og tre inn i eventyrets verden ved hjelp av «Børnekullissens» kostymer.  Så kan barna bli sminket og kledt ut, og om de vil, delta i en forestilling de selv er med til å dikte på stående fot.

– Selv satte jeg oppe et dukketeater forestilling der nede som jeg viste frem i sentrum av Århus.  Årene forut der gikk jo meget med studier på en eller annen måte, men jeg var allikevel ofte innom «Børnekulissen» som på mange måter var et utrolig inspirerende sted.

Interessen for dukker har Mette hatt fra hun var liten, som jenter flest.

– Jeg lekte mye med dukker da jeg var barn, men jeg var absolutt ikke mere besatt av dukker en alle andre barn. En helt normal utvikling vil jeg påstå. Nei, jeg tror nok interessen for dukketeater er oppstått via oppdagelsen for å jobbe med skulpturer, og en stor interesse for scenografien innenfor teaterområdet. Dette har medført valget dukketeater da arbeidet med å skape dukkene, dukkeføringen og teatret i seg selv inneholder alle elementene.

 

Ikke barebare å lære norsk og å få venner

Videre forteller Mette at det er vanskelig å lære seg norsk, når en i sen alder kommer til Norge fra Danmark. I prinsippet er det ikke nødvendig, fordi alle forstår deg, og du kan forstå stort sett alt skriftlig som muntlig.

– Dansk er som en dialekt av norsk – eller omvendt. Men det er uansett ikke ubetinget lett å få seg norske venner!

Hva brenner du for?

Jeg ville nok sørge for å gjøre noe mer for teatersiden på Røros, ikke kun Elden skal frem i lyset, når vi tenker på Røros og teater. Det kunne være fint, men der er nok lang vei igjen, mener Mette.

Bent kommer tilbake fra Trygstad Bakeri og han har med seg noe å bite i. Vi bruker anledningen til å snakke om balkansk og skandinavisk folkemusikk. Yngste dattera deres Ronja er opptatt med spill. Senere dagen skal hun være med på hundekjøring. Hun vokser opp i rørosiske forhold!

Undertegnede vinker til folk og dyr og er virkelig takknemlig for at jeg endelig, etter 16 år på Røros, forstår noenlunde hva en danske sier.

Et glimt av området hun vokste opp i får dere se her. Det er mange arkeologiske steder å besøke der:

http://www.museumscenterhanstholm.dk/

http://www.thisted.dk/

 

 

.

Bli med på skrivekurs

17. april 2013 · Write a comment · Categories: Fra redaksjonen, Hva skjer, Nyheter

2013-skrivekurs

Bli med på skrivekurs
med en av landets mest erfarne journalist og redaktør!  

2. og 3. mai arrangerer Multikult skrivekurs for fremmedspråklige
på Malmplassen Gjestegård på Tolga

Kursholdere:

  • Rolf Øvrum: Forfatter, journalist og redaktør og kjent som en uredd og kompromissløs nyhetsjeger. Les mer om Rolf nedenfor.
  • Ingrid Eide: Journalist og fotograf. Hun er redaktør i Multikult.
  • Thorbjørn Liell: Designer og fotograf.

 

Kurset er først og fremst for deg som liker å skrive og som kan tenke seg å utvikle skriveferdighetene på norsk. Om du går på skole, studerer, er ute i arbeidslivet er det skriftlige språket og formuleringen viktig.

Dette er noe dere skal få lære om disse dagene:

  • Hvordan skal man bygge opp en tekst?
  • Hvordan få fram det som er viktig på en kortfattet måte?
  • Hvordan bygge opp en artikkel, lesebrev, fortelling?
  • Intervjuteknikker

Kurset starter 2. mai med lunsj kl 11:30. Vi avslutter dagen med middag kl 19:00.
3. mai starter vi kl 08:30 og avslutter med lunsj kl 12:00.

Det er totalt 12 kursplasser. Det er gratis å delta på kurset, måltider inkludert.

Vi ønsker i gjengjeld at kursdeltagerne leverer artikler til Multikult minst en gang i måneden, og ellers etter lyst og kapasitet.

 

Er du interessert?
Ta kontakt med Ingrid Eide på telefon 900 15 929 eller epost ingrid@ingrafo.no

 

Om Rolf Øvrum: Lærer ved Nord-Østerdal videregående skole. Han har gjennom årene gjort seg bemerket på barrikadene for en utvidet ytringsfrihet i Norge og i kampen mot enhver form for sensur. Som generalsekretær i Norsk Redaktørforening i sju år fra 1983–1990 initierte han og ledet i starten Presseorganisasjonenes arbeid, som i 2004 førte til endringer i Grunnlovens § 100 (Norges grunnlov § 100). Han var en av arkitektene bak den nye Vær Varsom-plakaten da denne ble radikalt endret i 1987. Fra 1991 til 1993 var Rolf Øvrum avdelingsleder i LOOC/Lillehammer OL 94, hvor han bygde opp og ledet OL-organisasjonens pressetalskorps. Rolf er medlem av NORDEM (Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter) og har blant annet deltatt som valgobservatør for OSSE i Georgia.

 

 

Hedmark Fylkeskommune

Kurset er støttet av Hedmark Fylkeskommune

.

Gjør gamle klær til nye

16. april 2013 · Write a comment · Categories: Artikler
ilmi_D3D3437

Maryam og mor Layla. Foto: Mohamed Hassan Husein

 

Nasteexa og Maryan er to somaliske jenter på 15 og 11 år som elsker å sy. Av gamle avlagte klær lager de ny, trendy retro-design.

 

Tekst: Mohamd Hassan Husein [Tolga]

 

Begge jentene er født på Tynset. Foreldrene flyktet fra Somalia, og har bodd på Tolga i nesten 15 år. Nasteexa Abdrisaq Ilmi går i niende klasse og Maryam går i femte klasse på Tolga ungdomsskole. Begge er de meget interessert i fotball, og Arsenal er deres favorittlag.

– Hjemme har vi faktisk to Tver i stua for i tilfelle det sendes Arsenalkamper på ulike kanaler. Vi vil jo ikke gå glipp av noen, ler far Ilmi. Og jeg betaler, legger han til.

 

Ble inspirert av mamma

Hvorfor har dere begynt å sy?

– Fordi jeg er nysgjerrig på hvordan mamma klarte å lage fine klær. Jeg prøvde å lære litt om å sy, ved å se på henne og synes det så spennende ut. Etterhvert har jeg også lært å sy, sier Nasteesxa.

Maryam istemmer søster sin. Moren Layla har vært et forbilde for å lære håndverket. Layla Hirsi Diriye har selv ingen bakgrunn som syerske fra hjemlandet. Hun lærte å sy klær da hun kom til Tolga.

– Vi hadde sykurs på Frivilligsentralen. Sylvia Erlien, pensjonert formingslærer ved skolen på Tolga, lærte oss å håndtere symaskinen.

 

Fikk pris

– Hva du liker best å lage eller sy?

– Jeg er flink til å sy somaliske kjoler. Barna har også lært å sy somalisk klær, sier Layla. Nå er barna blitt flinke til å sy mye forskjellige klær og jeg får hjelpe dem. Layla forteller at de allerede har slitt ut hennes gamle maskin, men da barna vant pris i Ungdommens Kulturmønstring (UKM) kjøpte hun en ny symaskin.

 – Hva betydde det for dere to å få prisen i kategorien «Frisk og Spicy» på UKM?

– Det betydde mye for oss, det ga oss motivasjon til å fortsette å sy og lage klær, forteller Nasteexa.

– Har dere tenkt på ny kolleksjon til nest års konkurranse?

– Ja, men neste gang skal vi sy helt nye klær som vi sjøl også tegner. Det blir ikke bare re-design, ifølge Maryam.

 

Lager egne ballkjoler

– Hva liker du best å sy?

– Jeg liker best å lage kjoler og gensere. Jeg lager egen kjole til jul- og vårball.

– Tegner dere mønster selv?

– Ja, det gjør vi. Først tegner vi en skisse, så tar vi mål av oss selv, eller de som skal ha kjolen eller plagget vi syr. Så må vi lage mønster ut fraskissene og målene. Mønsteret overfører vi til stoffet når vi har bestemt oss for det.

– Stoff kjøper Mor i Oslo noen ganger i Dubai. Der er stoffet MYYE billigere, poengterer far Ilmi.

 

Mellom to kulturer

– Er dere mest somalisk eller norsk?

– Jeg føler meg mest somalisk, men føler at jeg snakker norsk bedre enn somalisk. Jeg føler meg tryggest i norsk språk, men jeg både skriver og snakker somalisk, forteller Nasteexa. I hjemmet snakkes mest somalisk. Mor liker best at barna snakker somalisk hjemme.

– Når de snakker nynorsk kan de lure meg, da jeg ikke forstår de nynorske ordene. Det blir bare tull, sier mor Layla og ler.

– Hva liker du å gjøre når du har fri? 

– Fritiden brukes til å sy og spille fotball. Jeg spiller på Jenter 12 i Tolga -Vingelen fotballklubb, forteller Maryam. Nasteexa spiller på  J. 16.

 

Ilmi i Dubai

Nasteexa og Maryan på besøk i Dubai. Foto: Privat

– Trives dere på Tolga?

– Jeg liker Tolga, men jeg vil heller til Dubai, sier Nasteexa. Hun vil etter endt utdanning flytte til varmere strøk. Nasteexa vil bli enten lege eller designer. Mor og døtre har flere ganger vært og besøkt venner i Dubai.

– Jeg vil ikke flytte til andre steder i Norge, bare Tolga, sier Maryam. Hun trives veldig godt både på skola og på Tolga. Hun vil bli enten lærer eller lege.

– Vi har lært barna våre at utdanning er viktig, sier far Ilmi. Da har de alle muligheter.

 

 

« Older articles