Jeg skulle ønske jeg kunne være i landet mitt Somalia og feiret grunnloven. Feiret den uten krig, uten hat, kun fred og frihet som samlet alle befolkningene rundt.
Tekst og foto: Hanan Ahmed Hassan [Koppang]
Selveste nasjonaldagen. Dagen som jeg har inntrykk av at alle nordmenn venter på er nylig feiret. Jeg husker godt en uke før grunnlovsdagen så snakket vi om 17. mai-feiring i norsktimen. En av elevene sa at han nesten ikke kunne ventet til grunnlovsdagen. Han fortalte med et stort smil om hvor fint det er og han kjente at hjertet hans dunket hver gang han hørte om 17. mai. Jeg så litt rart på han, men så fikk jeg en ubeskrivelig følelse; Jeg ble så glad for at det finnes en som elsket landet sitt så høyt som den eleven. Jeg skulle ønske jeg kunne være i landet mitt Somalia og feiret grunnloven. Feiret den uten krig, uten hat, kun fred og frihet som samlet alle befolkningene rundt.
17. mai morgen våknet jeg klokka ni, jeg pleier aldri å våkne så tidlig ellers. Den dagen er spesiell, og siden jeg bor i Norge så måtte også jeg gå i tog feire dagen. Jeg pyntet meg og hadde kanskje ikke de samme følelsene som nordmenn har for denne dagen, men jeg var glad på deres egne vegne. Jeg gikk ned til sentrum hvor alle hadde allerede samlet seg. Jeg så bekjente som kledde seg i de fine bunadene. De så nydelige ut alle sammen, til og med små barn hadde søte bunader på seg. Korpset var der også med de fine draktene sine.
I fire år har jeg bodd i denne lille bygda og opplevd hvordan 17. mai blir feiret. Men jeg har aldri vært med i toget, så i år bestemte jeg meg for å være med og se hvordan det er. Jeg og mor gikk midt på toget, vi så noen bekjente og gratulerte dem med dagen. Det var kun få som hilste tilbake eller gratulerte tilbake. Jeg så at noen nordmenn stirret på meg og kanskje tenkte de ; hvorfor feirer hun grunnloven? Hun er jo ikke norsk. Blikkene deres fortalte meg de indre følelsene, for blikk kan nemlig fortelle mye mer enn tusen ord. Jeg tok ikke det så personlig og forsettet med i toget. Jeg gratulerer flere med dagen som ser rart på meg. Noen gratulerer tilbake mens andre glor i noen sekunder, og så fortsetter dem med å gå.
Jeg kunne ikke feire hele 17. mai på Koppang i år, for jeg hadde lyst til å se hvordan det er å feire det i større byer som f.eks. Oslo. Jeg skal ikke si så mye mer om hvordan det var enn at jeg hadde det utrolig gøy og artig og det er stor forskjell. 4 år med feiring av grunnloven på Koppang klarte ikke å få i meg all gleden som Oslo gjorde i noen få timer.
Uansett hvor mye folk skal kritisere meg som somalier for å feire grunnloven til det landet jeg bor i, så skal ikke det stoppet meg fra å feire 17. mai med et stort, bredt smil 🙂