Tekst og foto: Ingrid Eide / Multikult

Mange kommuner tar ikke innover seg det mangfold av ressurser som tilflytting, spesielt innvandrere representerer. Det gjelder også kommunene i Fjellregionen, sier Marianne Solbakken, vel vitende at hun provoserer med sine uttalelser når det gjelder kommunens integreringsarbeid. Solbakken er rådgiver ved Distriktssenteret med inkludering av nye tilflyttere som sitt hovedfelt.

Bakgrunnen for studien «Derfor blir vi her- innvandrere i Distrikts-Norge» var behovet for kunnskap om hva som skal til for at innvandrere skal bli, sier Solbakken og viser til rapporten Distriktssenteret fikk utarbeidet denne rapporten sammen med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI)i 2012 Tynset var en av tre kommuner som var med i undersøkelsen.

Tenke og handle helhetlig

Mange kommuner og regioner jobber hardt med tilflytting, men glemmer de som har kommet hit, er her eller vil bli her.  Mange kommunen erfarer at ungdom flytter og kommer sjelden tilbake. Det bruks store ressurser på å få disse tilbake, samtidig som man overser de som kommer. Vi må tenke og handle mer helhetlig, og vi må ha flere tanker i hodet samtidig, understreker Solbakken.

Det er også et stort behov for helhetlige tiltak som favner alle tilflyttere, de som har flyttet innelands, flyktninger, familiegjenforente, arbeidsinnvandrere, og livsstilsflyttere fra utlandet, sier Solbakken som  også påpeker at  det er ikke de vakreste stedene som lykkes best, men de stedene som har et godt mottaksapparat.

I rapporten «Derfor blir vi her» understrekes det at spesielt flyktninger og arbeidsinnvandrere føler liten tilhørighet til stedet de flytter til. Det er derfor helt avgjørende hvordan innvandrere blir møtt når de bosetter seg et nytt sted. Dersom kommunen, det lokale næringslivet og folk flest ønsker at innvandrerne skal bli boende, må det arbeides for å skape tilhørighet.

Fokus på 24-timersmennesket

– Kommuner som legger til rette for hele familien når det gjelder arbeidsinnvandring er også mest suksessrike i næringsutvikling, poengterer Solbakken. Om for eksempel kona til en arbeidsinnvandrer   opplever å bli sett og får brukt sine ressurser,  kan det være avgjørende om  familien blir eller reiser. –Mens jobb ofte er grunnen til å flytte til en kommune, vil mange andre forhold spille inn i forhold til å bli boende, sier Solbakken med henvisning til rapporten.

Hun synes også det er tankekors at ingen av informantene i de tre kommunen som var med i undersøkelsen opplyste at de var inviterte inn i frivillige organisasjoner. Vi må ha fokus på det vi kaller 24-timersmennesket, både i jobb og fritid, mener Solbakken. For at innvandrere skal få tilknytning til stedet må de møtes åpent og aktivt og inviteres inn på både formelle og uformelle møteplasser. Mens markedsføring og profilering ligger ganske høyt på lista over aktiviteter i tilflyttingsarbeidet, er tiltak som vertskap og mottagerfunksjon ofte prioritert lavere.

– Sett dere i førersetet og jobb mer helhetlig med tilflytting og inkluderingsarbeid, er  Solbakkens klare oppfordring ordfører og rådmenn i fjellregionen, og landets kommuner for øvrig.

Sitat fra rapporten «Folk er egentlig ikke interesserte i oss. De spør oss hvordan det går, men de er egentlig ikke interessert. Jeg savner å ha naturlig kontakt med nordmenn. De vet egentlig ikke hvem vi er »

Oppfølgingsarbeid satt i system

Nylig var ordførere, rådmenn, regionråd og tilflyttingsverter i Fjellregionen i Nederland for å få europeere til å flytte til regionen. Messen samlet omlag 3.000 godt forberedte besøkende, og det var stor interesse for Fjellregionen.

Oppfølgingsarbeidet av potensielle tilflyttere i etterkant av messen er allerede satt i gang.

– Dette arbeidet er svært viktig å igangsette umiddelbart, sier nederlandske Eleonie Pijl i firmaet Vingelen utvikling som skal stå for oppfølgingsarbeidet. Eleonie og familien flyttet fra Nederland til Norge fire år siden og vet litt om hvor skoen trykker i integreringsarbeidet.

For øyeblikket består arbeidet i å sende ut en personlig «takk- for- sist- mail», og å svare på mange personlige spørsmål som kommer i retur. Dette har vi fått god respons på, det settes stor pris på en personlig oppfølging, forteller Eleonie. Hun mener det er en stor fordel at noen i oppfølgingsapparatet snakker same språk som potensielle tilflyttere denne fasen.

Mange henvendelser

Så langt har de fått til sammen 133 konkrete henvendelser fra familier med og uten barn, og enslige i alle aldre og sosiale lag.

Flere personer som har begynt å søke jobb her, dette er personer med folk med høy kompetanse innen blant annet bankvesen, arealplanleggere og rådgivingstjeneste, samt byggmestere og lastebilsjåfører, forteller Eleonie.

Hennes oppgave er først og fremst å tilrettelegge for jobb, bolig og språkopplæring.

– Når vi kommer til at de ønsker å besøke kommunen og se på bolig, besøke skoler og sjekke jobbtilbud, vil Vingelen Utvikling koble på tilflyttingsvertene som er oppnevnt i hver kommune og samarbeide tett med disse.

Bygdefolket tok ansvar

Eleonie flyttet selv til Hodalen, ei lita grend i Tolga kommune.

– Her tok bygdefolket et stort ansvar for å integrere oss. Vi ble invitert både privat og til aktiviteter arrangert av ulike lag og foreninger i bygda.

Frivillige lag og organisasjoner er viktig for integreringen, poengterer Eleonie. Om du bor i Hodalen, Tynset eller Røros, lokalbefolkningen har det samme ansvaret for å integrere tilflyttere. Derfor har vi gjennom media blant annet anmodet frivilligheten, lag og foreninger i regionen til å invitere tilflytter for å vise hva de driver med. Dette er også rekrutteringsarbeid til egen organisasjon, oppfordrer Eleonie.

.