Av Hristina Elven
Musikalitet er som alle andre evner – du kan utvikle det hvis du kommer i det rette miljøet og hvis du er motivert. At musikk er dannende er jeg ikke i tvil om. Alle kulturer i verden har vuggesanger som foreldrene synger i håp om at det lille nurket skal roet seg og at foreldrene skal få litt voksentid. I barnehagen og småskolen lærer barn dikt, sang, rytmer og bevegelser. Barn leker med ord, lyder, klapping og miming.
Etter at de lærer alfabetet på småskolen begynner de å konstruere skriftlige ord. Det er rytme i ordene også. Derfor deler vi ord til stavelser og vi finner trykk i ordet. Vi snakker for eksempel ikke om tonefall i ordet i språkundervisningen av voksne folk, fordi det er alt for komplisert. Dessuten, om det er tonefall 1 en eller 2 er det likegyldig så lenge vi har både setningen og situasjonen klart formidlet:
1) Hun spiser bønner til middag.
2) Hun så flere bønder på åkeren.
Etter at folk lærer seg nok ord på det nye språket begynner vi å snakke om setnings-oppbygging. Grammatikken er som notene i musikken. Det er regler, det er pauser, det skapes mening. Men hjelper det å være musikalsk? Er det viktig å ha språkøre? Jeg har begge deler, men jeg strever fortsatt kort og lang vokal på norsk. Mitt morsmål bulgarsk har ikke denne særegenheten og så hvidt jeg forstår, norske barn må også lære denne forskjellen i ung alder, og mange opplever det som vanskelig. I tillegg var jeg 30 år gammel da jeg startet å lære norsk.
Se for eksempel på de to substantivene ”Anne” og ”ananas”. Hvis vi tilsetter verbet ”spiser” i nåtid får vi en hel setning: ”Anne spiser ananas”. Reglene i norsk er at kort /a/ i ordet/navnet Anne får også trykk: ”Anne spiser ananas”. Sju stavelser. Du kan både si og synge denne setningen. Å klappe ord og setninger begynner vi veldig tidlig med i språkopplæringen generelt i Europa. Når folk lærer norsk som andrespråk er det stort sett de samme mekanismene som når småbarn lærer språk. Derfor klapper vi stavelser. Mange voksne kan føle at dette er barnslig måte å lære språk på.
Terping av kort og lang vokal er utrolig viktig for å lære seg godt norsk. Ta for eksempel alfabetet. Det er et system, et forsøk på å systematisere språkets mangfold. Uten å lære alfabetet er det vanskelig å stave ord og bygge gode, meningsfulle ord, fraser og setninger. Men noen kan jo pugge alfabetet og fortsatt ha lærevansker og kunne ikke avkode eller lese. Denne avkodingen skjer når noter blir til lyder og lydene skaper en hel fin sang eller melodi. Slik er det med språket også. Vi lærer ikke bokstaver, stavelser, ord og setninger bare for å tilfredsstille læreren. Vi lærer det for å skape mening og for å oversette tankene våre. Bokstavene er symboler. A, N, A, N, A, S – de 6 symbolene fra det norske/latinske alfabetet satt sammen hjelper oss med å si/uttale navnet på den nydelige tropiske frukten.
Forstår du hva jeg mener? Er du med meg?
Navnet/substantivet ”Anne” har to stavelser. /a/-en er kort og har trykk. Barn i Norge lærer fra småskolen forskjellen mellom lang og kort vokal (i stavelse med trykk). For en slavisk person og nybegynner i norsk er det vanskelig å se forskjellen mellom ordene ”koppen” og ”kåpen”. Lang /å:/ og kort /å/ er to forskjellige lyder. Hvordan kan vi forklare det hvis vi ikke bruker musikken? Ball og strikk bruker norsklærerne for å illustrere forskjellene mellom lang og kort vokal. Det er også snakk om tid. Og hva er tid? Jo da, språkforskerne har funnet ut at folk som meg, som har lært norsk som voksen uttaler en kort /å/ enten for lang eller for kort.
Se på følgende setninger:
3) Anne tar koppen sin fra kjøkkenbenken.
4) Anne tar kåpen sin fra garderoben ved kinosalen og går hjem.
Kortlyden /å/ er forskjellig enn langlyden /å:/. Etnisk norske har nesten ubevist og delt mening om hvor kort /å/ bør være for å ikke høres utenlandsk eller barnslig ut.
Vi vet jo at læring er individuelt. Men vi vet også at vi lærer best når vi har mat i magen, er uten bekymringer og når pedagogen rolig forklarer det nye i faget. Jeg spiller musikk når jeg er hjemme og vasker hus, for eksempel. Da kan musikken hjelpe meg roe ned hele kroppen og konsentrere meg om det viktigste. For å lære norsk uttale på en fin og meningsfull måte har jeg hørt på de fleste lydbøkene som biblioteket på Røros har. I en travel hverdag har jeg behov både for en CD med Vivaldis musikk og en lydbok om kjærlighet. Den ene gir meg musikalsk mening som er skapt av toner med forskjellig hastighet, den andre underholder meg og lærer meg om folk og kultur ved hjelp av ordsamspill.
Ta for eksempel Lozanov metoden. Han var en bulgarsk psykiater og hjerneforsker som forsket på hjernen i samarbeid med lingvister. Han spilte rolig klassisk musikk for elevene som fikk en tekst først på målspråket og etterpå på morsmålet. Musikken hjalp dem konsentrere seg og huske de nye ordene bedre.
Fortvil ikke! Både musikk og språk kan læres senere i livet, men viktigst av alt er språket når du er avhengig av det for å fungere i hverdagen i Norge. ”Norsk språk er nøkkelen til Norge” er ikke en klisje. Evne, tid og innsats er det som gjør at noen er ferdig med Bergenstest i løpet av et halvt år og andre kommer aldri lengre enn Norskprøve 2. Udemokratisk, ja!
Musikken består av følelser og toner. Den er omkringliggende og i tiden. Språket er en kulturell skapning. Der er det viktig å finne ut hvem gjør hva og hvor. Språket er et system, en iboende evne som vi er født med.