Afghanske eksperter på norsk bunadssøm
Brodering er typisk afghansk håndverk og er noe alle jenter lærer fra de er syv, åtte år. Habiba, Tahira og Fatima er oppvokst med synål i hånda. Men nå er det ikke bare afghansk broderiteknikk de utfører. De er blitt eksperter på norsk bunadssøm.
I forbindelse med Mangfolkfestivalen på Tynset 13. september 2014, ble ti personer fra Fjellregionen portrettert. Mangfolkfestivalen ønsker å presentere det mangfoldet vi har i regionen, på mange områder. Multikult presenterer hver av disse ti profilene nærmere i både tekst og bilde i en egen portrettserie. Ord og bilder av Ingrid Eide.
Habiba kom til Norge for snart 7 år siden. Tahira har bodd i Norge i seks år. Begge kom de hit midt på kaldeste vinteren. Det var en stor overgang å komme til det kalde og mørke nord. Begge er i jobb som renholdere ved ulike bedrifter på Tynset. Der trives de god, men skulle ønske de jobbet på tider av dagen hvor de fikk snakket mer med folk.
– Vi går mye alene på jobb og praktiserer ikke mye norsk i arbeidstida. Det er «hei» når vi kommer og «hade» når vi går, hvis det er folk tilstede, påpeker de. Mye av fritida går med til å sy. De tar på seg oppdrag med bunadsbrodering, og syr hvilken bunad det skal være, Marie Aaen eller romeriksbunad.
– Det er det samme, bare jeg har et godt mønster å følge, og briller, smiler Habiba. Nå vil hun gå bunadskurs for å lære seg å montere bunader.
Fatima kom til Tynset for tre og et halvt år siden. Hun jobber på kjøkkenet på Tjønnmosenteret på Tynset. Her snakker hun norsk hele dagen med både med pasienter og kolleger og føler at hun nå behersker språket mye bedre. Også mye av hennes fritid går med til å brodere og sy. Fatimas menn er skredder og begge syr klær til både seg sjøl og barna. Fatima har spesialisert seg på Marie Aaens mønster.
Enkelte afghanske broderiteknikker har noe tilfelles med den norske «hardangersømmen», hvor man klipper små hull og broderer rundt kantene. Det er en teknikk som krever stor presisjon og tålmodighet.
Fatima er glad i å lage mat, og derfor trives hun også meget godt i jobben sin. Men hun ville lære seg å bruke norske råstoffer og lage mer norsk mat. Da Dagny S. Mills, prosjektleder for «Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen» i vår initierte matkurs for innvandrere, var hun ikke sen om å melde seg på. Hun fikk også med både Habiba og Tahira. Det ble for alle et lærerikt og ikke minst sosialt kurs.
– Foruten å lære å lage sunn norsk mat ble vi ble kjent med mange flere innvandrer som bor i regionen, påpeker Tahira.
– Etter at jeg lærte å lage mer norsk mat spiser dattera mi mye bedre, forteller Fatima. Ikke minst grønnsaker. Og sjokoladekake. For vi måtte jo også lære å lage litt usunn mat også, legger hun leende til.