Av Ingrid Eide, redaktør
Mulitkult gir et utløp for behov for å fortelle, forklare og stille spørsmål, og (for noen) samtidig lære seg hvordan ytringsfrihet fungerer i praksis.
Det sier Per Bjørnar Riise, lærer ved Tynset Opplæringssenter. Han innlemmer arbeidet med Multikult i den ordinære norsk og samfunnsfagundervisningen. Ei skrivegruppe som foreløpig bare består av kvinner er godt i gang.
– Jeg skriver om mine første tanker i møte med Norge og norsk kultur, det er veldig hyggelig for meg å skrive om min erfaring i et nytt land, sier Shabirah K. Berntsen.
Multikult er en arena som gir utløp for følelser og meninger som ikke har noen annen arena hvor det kan formidles. Det er vanskelig å fortelle etniske nordmenn hva en tenker og føler om det å være i Norge, når det er vanskelig å oppnå førstegangskontakt. Mulitkult gir et utløp for behov for å fortelle, forklare og stille spørsmål, sier Riise og fortsetter;
Uvant øvelse
– Dette blir mediekunnskap i praksis. Mediekunnskap, i betydningen å forholde seg til media og forskjellige uttrykksformer, er en uvant øvelse for mange. Det er tydelig behov for veiledning i form av det å snakke med presse, tolke og forstå innhold i norske medier, samt selvfølgelig å få dem til å faktisk følge med på det som foregår i norske medier.
Riise opplever at fokuset blant studentene er veldig sterkt på det som skjer i hjemlandet, slik at det er vanskelig å hekte seg på nyhetene her til lands.
– Vi ser at overraskende mange ikke er orientert om nyhetsbildet, eller at de ikke får med seg viktig informasjon på grunn av manglende deltakelse på mediefronten. Samtidig så oppmuntrer vi veldig til å bruke norske medier som en del av norsk- og samfunnsfagundervisningen. Nyhetene med undertekster er gull verdt – men det er vanskelig å få inn gode vaner for dette. NRKs nett-TV-satsing er også verdifullt – vi følger med på nyheter, Migrapolis og andre programmer som er aktuelle for innvandrere.