For å møte folk, å lære språket enda bedre og til å kjenne meg nyttig til samfunnet, tok jeg på meg forskjellige små jobb og dugnad …
Av Eleonie Pijl (Tolga)
Da jeg vokste opp, i ei landsbygd i Nederland, var mora mi alltid hjemme, slik som alle andre mødre. Vi spiste varm middag klokka 12:00, i matpausen på skolen. Etter skolen ventet mora mi på oss med te og kjeks, som alle andre også.
Det var ikke før jeg studerte, at mora mi begynte å jobbe igjen. Siden ble kvinnesaken tatt opp enda mer, og det ble normal å jobbe, både for mor og far. Også jeg har alltid jobbet i mitt liv med mann og barn. Jeg jobbet i logistikk og salgsbransjen og mannen min i skogbruk. En moderne familie altså, med barn i barnehage og 2 i nesten fulltids jobb.
Vil kjenne meg nyttig i samfunnet
Da vi flyttet til Norge hadde jeg forventet og komme rask i arbeid, etter at jeg kunne snakke norsk. Men søknad etter søknad, det kjennes som å stå i kø for en jobb på kontor. Imens ville jeg ikke bare sitte hjemme. For å møte folk, å lære språket enda bedre og til å kjenne meg nyttig til samfunnet, tok jeg på meg forskjellige små jobb og dugnad; vakter på kjøkkenet på sykehuset og på barnehagen, støttekontakt, baking for bygdas markedsdager, menighetsrådet, masse forskjellige og ingen dag er lik!
En dag hørte jeg barna mine, som lekte «far og mor». De drev med forskjellige kjeler, bestikk og tallerken, de kalte hverandre med våre navn, de var en familie på ordentlig!
Plutselig sa sønnen min, faren altså, at han skulle på jobb.
«Ja», sa dattera mi, «jeg også.»
Nei, var svaret sønnen min gav. «Du jobber vel ikke, du? Kvinner blir hjemme!»
Kvinnesaken kan tas opp på nytt …!