Av Hristina Elven
Har du sett Elling filmene? Jeg har sett dem mange ganger og det tok lang tid før jeg forsto både språket og den dype norske kulturen som forfatteren presenterer på sin troverdig måte.
Nylig leste jeg ”Brødre i blodet” som apropos anbefales for alle som er ferdig med norskprøve 3. Mens jeg leste, hørte jeg boka på CD mp3 og da er kosen og forståelsen 100 %. Selv om at jeg har bodd i Norge i snart 20 år, så var det en del nye ord og utrykk som jeg er på evig jakt. Prøv å smake på følgende ord: ”fandenivoldsk”, ”nøkternhet”, ”slumreteppe”, ”bajas”, ”dreiebenk” og ord som ”terylenebukser” må du rett og slett søke på nettet med mindre du både har vokst opp i Norge og leser mye.
Om boka kan du lese på Wikipedia, hvor du finner en god beretning av hvem gjør hva og hvorfor. Jeg vil bare inspirere deg til å lese boka. Elling minner meg faktisk om Sheldon fra den amerikanske TV-serien ”The Big Bang Theory”. Begge er intellektuelle, nerdete, nebbete og mangler sosial intelligens enten på grunn av sykdom eller dominerende mødre. Poenget er at i Ambjørnsens bok flytter Elling og Kjell Bjarne fra et pleiehjem og bor i kommunalt leilighet under oppsynet til sosialarbeideren Frank som passer på at ingen lurer dem eller at de dummer seg ut. Det er en positiv utvikling av karakterene som blir etter hvert kjent med ganske mange andre mennesker. De overvinner sin sosial angst og får nettverk av venner og bekjente.
Brødre i blodet skifter til å med underbukser! Mot slutten av boka lover jeg deg at du skal le mye. Temaet om seksualitet får stor plass i boka og vi blir sjokkert når vi leser avsnittet hvor de to brødre i blodet finner en godt-voksen, høygravid og full dame på trappa ovenfor deres leilighet. Kan dette skje bare i Norge? Eller er vi så flinke i Norge til å skrive om tabu-temaer?
Her kommer en liten smakebit av boka på side 46:
”Maten kom, brakt av vår brystfagre deilighet. Tallerkenene liknet to vektskåler, jeg kom til å tenke på Justitia. Og for et syn! Vi ga oss over. Vi overgikk hverandre i lovprisninger, og Kjell Bjarne rev glasset sitt overende i ren skjær iver. Tykke gode fleskeskiver, stekt gyllenbrune. Melne poteter, og tykk duppe. Vi beordret isvann, og ga oss i kast med måltidet. Johanne lo, og lot til å stortrives i selskapet vårt.”
Ingvar Ambjørnsen er en ordsnekker og jeg lovpriser syntaksen hans!