En undersøkelse fra Transportøkonomisk Institutt viser at innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa har betydelig høyere risiko for å komme i ulykker enn norskfødte sjåfører.
Av Ingrid Eide
Menn fra Midtøsten og Afrika mer enn dobbelt så høy ulykkesrisiko sammenlignet med norskfødte sjåfører. Språk, ulik kultur, holdninger og atferd og er noen av forklaringene til dette.
– Språkbarrieren er en av hovedutfordringene i sjåføropplæringen, sier Ann Lise Lysgård. Hun driver Fjellregionen Trafikkskole på Tynset. Lysgård opplyser at i gjennomsnitt bruker en minoritetsspråklig trafikkskoleelev dobbelt så lang tid på å gå opp til førerprøven enn en norskfødt.
– Det å kunne gå opp til førerprøven kan være en stor motivasjon for å lære språket skikkelig. Å bruke mer trafikalt språk og uttrykk i norskopplæringen vil være en fin innfallsvinkel for å lære ord og utrykk før man skal starte på teoriprøven, mener hun.
Det å ha førerkort er en viktig del av integreringen i distriktskommunene. Det gir også større mobilitet og fleksibilitet i forhold jobbmuligheter.
Mangler mengdetrening
Lysgård etterlyser gode oversettelser av pensumbøker til førerprøven. Vi har en om heter « I trafikken for voksne innvandrere» som er oversatt til 12 språk. I følge Lysgård er ikke dette tilstrekkelig. De vanligste pensumbøkene vi bruker til førerprøven skulle vært oversatt, mener Lysgård.
Hun får støtte av Tom Dalstrøen som også driver sjåførskole på Tynset. Men i tillegg til språkforståelse er mengdetrening en utfordring, mener Dalstrøen. En innvandrer ligger langt under en norskfødt eller la oss si en «ordinær nordøsterdøle» i 18-20 åra når det gjelder mengdetrening. De mangler ofte nettverk og folk rundt seg de kan spørre om å bli med på øvelseskjøring. Derfor ligger innvandrere langt over en ordinær nord-østerdøl når det gjelder antall kjøretimer. En 18 åring fra Fjellregionen kjører med sin mor eller far så snart bilen skal ut på veien, poengterer Dalstrøen.
Ulike holdninger
Ofte skorter det på språkforståelse. Lysgård jobber mye med holdninger i sin kjøreopplæring.
– Vi har ulik kultur og ulike holdninger når det gjelder å ferdes i trafikken. Når vi som sjåførlærere snakker om trafikkrisiko og har de fleste helt andre referanser til risikobegreper. Mange kommer fra krigsrammede land, fra millionbyer i Asia og Afrika, og vi snakker om farer og risiko på Riksveg 3 og Tynset sentrum. De skjønner rett og slett ikke hva vi mener!
Statens vegvesen arbeider med trafikksikkerhetstiltak rettet mot høyrisikogrupper. En av disse gruppene er innvandrere. Bjørn Ivar Vasaasen i Statens Vegvesen mener at forebyggende trafikksikkerhetsarbeid vil være en naturlig del av integreringen og en av kommunens oppgaver.
– Det er viktig at så vel utenlandske barn som voksne får opplæring i trafikksikkerhet. For at dette skal bli en suksess er det viktig at alle ledd, helsesøster, barnehage, skole, asylmottak og voksenopplæring er involvert. Vi ønsker for eksempel at trafikkopplæring og trafikksikkerhet skal bli et obligatorisk tema i det kommunale introduksjonsprogrammet, sier Vasaasen.
Episoder fra en kjøretime
– Sjåførlæreren gir en elev beskjed om å gi på gass. Det skjer ingen ting og beskjeden gjentas flere ganger. Eleven ser mer og mer usikker ut, men så går det opp for ham: «Skal jeg gi bilen mere bensin?»
– En iransk dame tok lite hensyn til skilting. Kjørelæreren måtte flere ganger gjøre henne oppmerksom på dette. Så du skiltet? Til slutt ble den iranske damen meget irritert og utbrøt: «Jeg er IKKE skilt!»
Nyttige lenker for deg som ønsker å ta førerkort:
Trygg trafikk: Om førerprøven
Statens Vegvesen: Teoriprøven