Landbruksminister Mohamed Aw Dahir fra Somaliland vil bruke Storsteigen Landbruksskole som modell for å styrke landbruksutdanningen i Somaliland.
Av Ingrid Eide
Han besøkte i dag Tynset og Fjellregionen sammen med blant annet Mustafa Pourbayat fra Hedmark Fylkeskommune og et team fra Somaliland News med base i Oslo og som dekker hele Skandinavia. Formålet med besøket er å styrke utdannelse innen landbruket i Somaliland med blant annet å bruke Storsteigen landbruksskole som forbilde og modell.
Somaliland, som danner den nordre delen i Somalia, har et areal på størrelse med de tre fylkene Hedmark, Buskerud og Oppland til sammen. Landbruksarealene er dårlig utnyttet til egen matproduksjon. Mat importeres fra nabolandet mens store deler av landets eget landbruksareal brukes i dag til å dyrke kat, forteller Mahdi Hassan som sjøl er fra Somaliland. Han er leder i Norsk Somalilandkomite som ble stiftet på Savalen i 2013, nettopp med mål om å styrke utdanningen innen landbruk i Somaliland og innen brønnboring for å gi befolkningens tilgang på rent vann. Besøket av landbruksministeren er resultat av komiteens arbeid, og er etter det Multikult erfarer, det første besøket av en afrikaner på ministernivå i Fjellregionen. Dahir har selv en mastergrad innen landbruk fra Storbritannia, hvor forøvrig flere i familien bor.
Foto: Ingrid Eide / Multikult
På møtet på Tynset i dag deltok ordfører og regionrådsleder Bersvend Salbu, leder i Hedmark Bondelag Erling Aas-Eng, rektor Eivind Aaen ved Storsteigen Landbruksskole, og Mustafa Pourbayat fra Hedmark Fylkeskommune. Fra Norsk Somalilandkomite er Mahdi som leder og nestleder Ola Grønn-Hagen representert. Grønn-Hagen har lang erfaring med prosjektarbeid i blant annet Malawi.
Ressurssterk ungdom rømmer landet
– Myndighetene i Somaliland har allerede pekt ut området for den planlagte landbruksskolen som skal kunne ta imot 90 elever. Det ligger 25 minutter med bil utenfor hovedstaden Hargeisa. Denne byen har alene seks universiteter, forteller Mahdi.
– Det utdannes flere tusen studenter på høyere nivå. Særlig somaliske mødre er svært opptatt av at barna skal få høyrere utdanning. Men etter endt studie, hva gjør de da? Det er ikke bare flyktninger som rømmer fra krig som er ofre i den katastrofen vi ser utspinner seg i Middelhavet, sier Mahdi.
– Dette gjør også mange høyt utdannede somalilandske ungdommer som har drømmer om jobb og en fremtid i Europa. I deres hjemland finnes ikke jobber. Ressurssterke ungdommer som kan bidra til utvikling av landet rømmer landet og drukner på reisen! Tragisk, nå må vi i vesten begynne å se på årsakene som ligger bakenfor disse flykningestrømmene og ikke bare si at nå skal vi stenge grensene og sende dem hjem, sier Mahdi engasjert.
– Vi må bidra til å bygge kompetanse og ikke minst infrastruktur i eget land. Dette er et demokratisk land, det er ro i landet og det er det viktig for utvikling.
Bondelaget positiv
– Dette er et svært positivt initiativ av Norsk Somaliland komite, berømmer Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag.
– Bondelaget er i utgangspunktet åpen for å se hva de som organisasjon kan bistå med inn i prosjektet. Nå har vi også gående et flerårig prosjekt i Malawi for å styrke lokal matproduksjon der.
Aas-Eng mener det nå må samles noen tråder og kartlegge hva som er mulig ut fra behov, kartlegge hvem som kan være med å bidra, for så å se hva bondelaget som landbruksorganisasjon kan bidra med.
– Det kan være med kompetanse, bygge struktur eller på andre måter, sier Aas-Eng.
I etterkant av møtet skal det etableres en styringsgruppe som vil jobbe videre med å forankre dette prosjektet i Fjellregionen, både politisk og i potensielle organisasjoner som kan bidra i prosjektet. Myndighetene i Somaliland vil nå sende et formelt brev til oss i komiteen hvor de beskriver planer og behov.
– Her snakker vi om alt fra lærebøker til bygninger. Vi må se på muligheter for finansiering gjennom eksempelvis Norad-midler. Målet er å få finansiert den nye landbruksskolen.Etter Ola Grønn-Hagens erfaringer fra Malawi vil vi komme langt med to millioner. Tenk på det! Med to millioner kroner kan vi hjelpe tusener, både med kompetanseheving og egen matproduksjon, sier Mahdi.
Fakta om Somaliland
Somaliland er en faktisk uavhengig republikk i Somalia. Republikken erklærte sin selvstendighet 18. mai 1991, etter Siad Barres fall, og regner seg som en fortsettelse av Britisk Somaliland, som i 1960 ble slått sammen med Italiensk Somaliland for å danne Somalia.
Somaliland ble i mai 1991 erklært selvstendig av sentralkomiteen i Somali National Movement. Selvstendigheten er ikke anerkjent av noen andre andre stater. Heller ikke Den afrikanske union har anerkjent Somaliland, men i en rapport fra 2005 ga de uttrykk for en viss støtte til landets sak. Mens Somalia har vært uten fungerende myndigheter fra 1991 til 2012, har Somaliland innført en folkevalgt demokratisk grunnlov og avholdt flere president- og parlamentsvalg, med internasjonale observatører.
Innbyggertallet er beregnet å ligge mellom 3,5 og 4 millioner. Hovedstaden Hargeisa har anslagsvis mellom 500 000 og 800 000 innbyggere. Beregningene er usikre fordi det ikke foreligger noen pålitelig folketelling. Det tidligere britiske protektoratet Britisk Somaliland ble slått sammen med Italiensk Somaliland i 1960, etter at landene var blitt uavhengige. Det nye landet fikk navnet Somalia. 18. mai 1991 erklærte Somaliland seg uavhengig etter at regjeringen i Somalia brøt sammen og borgerkrig brøt ut.
Kilde: Wikipedia