Tekst og foto: Hristina Elven
Det er Martnansåpningen og jeg venter på nederlandsk Aleida Knevelman, fra Vingelen, på Malmplassen. Hun har vært i Kurantgården og kommer mot meg sammen med yngste sønnen sin. Vi hilser på hverandre og jeg tar bilder av henne ved Hyttklokka. Gjestene mine får grønn te og vi damene starter intervjuet. Samtalen går lett og vi ler mye.
Aleida er tobarnsmor, kone og ingeniør i landbruksøkonomi, men hun jobber som regnskapsfører i Vingelen. Hun er imponert over folk som engasjerer seg med Røros Martnan og selvfølgelig er hestene trivelig å se på. Hun liker slike tradisjonelle åpninger og forstår cirka 70% av det ordføreren på Røros sier i sin åpningstale
Hvorfor Norge Aleida?
– Vi har vært på ferie i Norge i mange år med telt og sekk. Fire uker ble for lite etter hvert og da kom tanken om å flytte til Norge. Med barn i bildet var det ingen lett beslutning, men for 4,5 år siden flyttet vi til slutt til Norge.
Hvordan lærte du norsk?
– Jeg gikk på kurs i 4 måneder. Jeg har lest mye selv, men jeg ønsker meg større ordforråd. Jeg leser mye litteratur på norsk. Min eldste sønn hjalp jeg mye for å finne ut hvordan skolesystemet er i Norge. Han måtte lære både norsk og forskjellige fag for å få gode karakter og studiekompetanse. Heldigvis kunne han få ekstra forklaring i realfagene fysikk og kjemi fra meg. Nå studerer han fysikk på universitetet i Bergen.
Du sier skolen i Norge er annerledes i enn i Nederland. Hvordan?
– Eldste sønnen min måtte sykle 45 minutter til skolen hver dag, uansett vær, og vi har MYE motvind i Nederland. Han gikk på skolen fra åtte til fire og gjorde hjemmelekser til kl. 22.00 om kvelden. Det er mye fokus på gode karakterer og for lite fritid. Han hadde også latinsk, gresk, fransk, engelsk, tysk, spansk og svensk på skolen og kunne tenke seg å lære russisk, det ble norsk i stedet for. Min sønn har definitivt språkøre, men det har han ikke arvet fra meg.
Da sønnen valgte å studere i Norge, framfor Nederland eller Tyskland, følte hun at de har tatt et riktig valg ved å flytte til Norge. Hennes mann er opprinnelig tysk, og utdannet lege. Familien har funnet roen og meningen med hverdagen i Norge, i Vingelen. De bodde seks meter over havet, ute på landet i Nederland og hadde det godt. Nå bor de 650 m.o.h., så de har kommet høyere opp både fysisk og psykisk.
Aleida snakker om en slags ”kaste” kultur i Nederland som har utviklet seg de siste årene. Folk konkurrerer om å ha den beste, den største og den dyreste bilen, for eksempel. Det passet ikke henne. Hun liker naturen best og det er ikke mye av det i hjemlandet. Derfor ferierte de i Norge i mange år. Tradisjonene i Vingelen liker hun godt. I Norge begynte hun med mye kakebaking. På diverse fotballturneringer måtte hun stille opp med kake. ”Skuffkake” fikk hun beskjed om å lage. Da måtte hun åpne opp ordboka. Kake med flere lag? Langpannekake var det en ny erfaring for henne, fordi de lager bare runde kaker hjemme.
Allerede første året fikk Aleida mange gode venner og naboer. – Folk i Vingelen er utrolig støttende. Vingelen er helt spesiell. To uker etter at de flyttet der, kom folk på døra og ønsket dem velkommen. De tok med seg guttene på fotball og fisking. Før de begynte på skolen, kjente de nesten alle i klassene sine.
Hvis vi trenger f.eks. en rørlegger i Nederland ringer vi og vi får hjelp på dagen eller senest i morgen. I Norge kan vi vente lenge og får ingen tilbakemelding. Plutselig står rørleggeren på døra. Det er kulturforskjell. Det er raskere arbeidstempo i Nederland. Det som er bra er at vi får fort tilbakemelding det er en del av servisen i Nederland og vi har flere rørleggere. Vi har mye å velge fra og da velger vi den som er billigst, er mest kundevennlig og kommer fortest.
Norsk var ikke lett å lære. Hun måtte finne ut mye selv. Ansvaret for guttene og deres framtid var hun veldig opptatt av. Å flytte barn i tiende klasse fra et land til et annet er risikosport. Hun måtte lære norsk selv først for å hjelpe han. Det første året i Norge var hun hjemme og hun hadde mye å ordne: personnummer, skattekontor, Internett etc. Aleida solgte sin del av et internasjonalt forlag, som hun hadde ansvar for i Nederland, før hun flyttet til Norge. På norskkurset var det flere fra Nederland og Tyskland. Det kom stadig nye folk og vi begynte på nytt gang på gang. Slik ble det kurs i bare fire måneder. Min mann og jeg var nye i Norge. Han leser mer faglitteratur i forbindelse med jobben sin som lege og har derfor større ordforråd. Hennes barn er egentlig flerspråklige. De snakker fire språk. Studiekompetansekravene og vurderingen er veldig annerledes i Nederland enn i Norge. Fagene i Norge er mer likestilt, i Nederland er det umulig at idrett teller med som standpunkt karakter, mener hun.
16 millioner bor i Nederland nå. Aleida er stolt av landet sitt som klarer å holde havet unna. De har laget diker og Deltaprosjektet, et beskyttelsessystem mot oversvømmelser, som inneholder flere demninger og barierer som sluser for å regulere vannstanden. Det er et imponerende prosjekt. Ellers er livet i Nederland mer stressende. Nederlenderne er flinkere til å gi rask tilbakemelding. Slik er bare kulturen. Nederlenderne er kjent for å få til mye, rent historisk. De er oppfinnsomme, kreative og ikke redd for å gjøre noe nytt og lære noe nytt. Utdanning er viktig og har høy status. Her i fjellregionen har det vært bondekulturen som dominerer, fra gamle tider skal eldste sønnen/dattera arve gården. Denne tradisjonen er kulturbærende, synes Aleida.
Lukter tulipanene annerledes i Nederland?
– Jeg vet ikke, men vi har mange forskjellige sorter. Og i tillegg har jeg høysnue, ler Aleida. Tulipanene er i hvert fall flott å se på. Hestehov viser seg allerede i februar i Nederland, men her våkner de til liv i mai.
I Vingelen fikk Aleida jobb på regnskapskontoret. Hun var veldig heldig. Det gikk som hun hadde planlagt. Hun er leder i Internasjonalt Råd på Tolga og hun ser at det er veldig vanskelig for innvandrerne å få jobb. Om du har utdannelse eller ikke, så er det vanskelig å finne jobb. Gjennom jobben sin og kontakten med skolen gjennom barna ble hun en del av kulturlivet i Vingelen og Tolga.
– I Vingelen er samfunnet åpent. Mine barn har to norske «bestemødre».
Økologisk flyktning
Hun ser på seg selv som økologisk flyktning. Hun hadde en god jobb i Nederland og de hadde det bra, men naturen i Norge var uimotståelig. De er ofte på tur og på skitur i fjellet.
Hvem vil du teleportere til Norge?
– Mine foreldre. Vi er heldig som lever i den høyteknologiske alderen med telefon og Internett. Vi snakker hver uke og når de besøker broren min, ser vi hverandre og vi snakker gjennom Skype. Ellers reiser vi til Tyskland med båt og jeg besøker dem ca. to ganger i året.
Hva gjør et Internasjonalt råd?
– Ordfører Ragnhild Aashaug tok initiativ til å starte Internasjonal Råd i Tolga. Vi har en rådgivende funksjon. Vi treffes ca. en gang hver måned og diskuterer hvordan integrering kan befordres. I rådet sitter representanter fra næringsliv, NAV, lag og foreninger, kommunestyret, flyktningkoordinator og innvandrere. Vi arrangerer for eksempel 8.mars-feiring i samarbeid med Bygdekvinnelag og Frivilligsentralen. Målet er å integrere folk som er nye, både tilflyttere og innvandrere. Skikurs for nybegynners som Tolga Idrettslag organiserer starter 4. mars. Det er viktig at folk trives her.
– I følge mediene blir det mindre folk i jellregionen. Det er viktig at folk flytter hit, slik at vi kan alle leve her, ha butikker, fylle hus og fabrikker. Vi bør være mer synlige, vi har en facebookside som heter Internasjonale Tolga. Men vi er først og fremst rådgivende organ. Å øke trivselen står sentralt i vårt arbeid.
Nedernorsk
Aleida har blitt fornorsket gjennom årene, hun merker det spesielt når hun er på besøk i hjemlandet. De er mer avslappet nå og hun merker at folk lever tett på hverandre i Nederland. Det er sunt å ta det med ro. Hun er nedernorsk og det betyr at hun er ikke helt nederlandsk, men heller ikke norsk. Hun kommer ikke til å bli helt norsk fordi hun var 45 da hun flyttet til Norge. Barndom i Norge mangler både hun og undertegnede. Vi må jo leve med hull i norskspråket, men vi har utrolig mange sosiale kontakter gjennom barna våre. Allerede i begynnelsen av vår samtale fortalte Aleida at hun har lest Harriy Potter på tre språk for guttene sine. Hun forteller videre at hun har lest Anne Holt, Sigrid Undsets Kristinlavransdatter den beste bok som er skrevet, Olav Gullvåg, Knut Hamsun, Trygve Gulbranssen og flere andre norske forfattere, både på nederlandsk og norsk.
Goudaost og Hagelslag (nederlandsk sjokolade pålegg) tar hun med seg på vei til Norge. Hennes hobby er å strikke, lese og jobbe i hagen sin. Hun er definitivt ja-mennesker og prøver å unngå ordet ”nei”. Helst har jeg en samtale med guttene om ting, enn bare å si nei. Om 10 år håper hun de fortsatt bor og stortrives i Vingelen. Hennes motto er ”ballanse”. Barna hennes forstår med en gang når hun tar i bruk ”B-ordet”.
Vi drikker ferdig teen og jeg sier farvel til mine martnansgjester, men ikke før jeg har spurt Joël, yngste sønn på 13 år om han føler seg norsk eller nederlandsk. ”Nederlandsk”, svarer han og det er lett å forstå, fordi han er jofødt og oppvokst i Nederland og bor i Norge med sine nederlandske foreldre.
Relevante linker
http://www.deltawerken.com/
http://www.keukenhof.nl/nl/
https://www.facebook.com/InternasjonaleTolga
.