”Det var noen som sa til meg at det tar fem år for å føle seg integrert i det nye landet, på Røros. Det er lang tid! Det er mye lettere for barn å lære seg norsk. Da jeg flyttet til Norge var jeg med Folkedanslaget og Elden. Gjennom de fritidsaktivitetene ble jeg kjent med folk.”
Av Hristina Elven
Det er høst og jeg kjører i høstmørket til Bob hus. Han vinker fra terrassen. Bobs baby leker med mor på teppet i stua. Jeg sitter ved bordet og slår på kassettspilleren mens hunden deres slår meg vennlig med halen på leggen min, under bordet. Jeg gleder meg til samtalen med den norsk-nederlandske familien.
Bouke Pieter Velzen heter han og det står på alle dokumentene, men alle kaller ham for Bob. Jeg spør om hvordan det er å være nederlandsk i Norge.
– Det er greit, nederlandsk kultur er ikke så veldig forskjellig fra norsk. Det går ganske greit, så lenge man lærer seg språket. Jeg trives godt. Jeg har alltid vært glad i vinter og sport og har likt Skandinavia. Den første gangen jeg reiste til Norge besøkte jeg Bergen og Lillehammer. Det var lenge før jeg traff kona mi Lise. To år etterpå reiste jeg til Nordkapp alene. Da studerte jeg også bilmekanikerfag, og etter at jeg var ferdig med praksisen hadde jeg lyst til å prøve noe nytt. Jeg lettet etter jobb på nettet. Jeg søkte jobb på flere steder i Norge og til slutt fikk jeg jobb hos Per Martin Haugen Røros Auto. Uten jobb måtte jeg reise tilbake til Nederland. Det var i november 2005.
Gift norsk
– Hvordan er det å være gift med en nederlender?
– Jo, som regel går det veldig greit. Av og til dukker de kulturelle forskjellene opp, for eksempel i forbindelse med julefeiring, hvordan vi snakker med hverandre, hvilke ord vi bruker, hva man sier og ikke sier, forteller kona Lise.
– Oppdragelse er et viktig tema for oss siden vi fikk dattera vår og forholdet mellom familiemedlemmer og så videre. Da jeg traff Bob i 2008, kunne han flytende norsk,
Bob forteller om Bergenstesten i norsk som han besto med veldig høyt resultat. Det viktigste er å klare seg i hverdagen, fortsetter han, men bergenstesten tok han i tilfelle han skulle ta høyere utdannelse. Bergenstest er viktig dokumentasjon i jobbsammenheng også. Skulle han ønske å bytte jobb, har han et dokument på at han behersker norsk skriftlig.
Det offentlige Norge – språklig utfordringer
– Jeg studerte norsk i Nederland på kveldskurs i to år, en gang i uka. Jeg kunne snakke norsk før jeg flyttet til Norge, men så flyttet jeg til Røros og her snakkes dialekt. Det var ikke så lett, men det går greit nå. Jeg ba kollegaene mine på jobben om ikke å snakke engelsk med meg. Jeg hadde også noen privat timer i norsk på Røros. Med Bergenstesten trengte jeg språklig hjelp. I jobbsammenheng trenger jeg å vite mange fagord. Jeg praktiserer mye norsk på jobben. Det å lære norsk muntlig er alfa og omega. Ved å snakke norsk kommer vi i kontakt med norske folk. Kona mi Lise sier fra hvis jeg sier noe feil, men det gjør ikke de på jobben. Det er stor fordel med å ha norsk ledsager når det gjelder å fylle ut offentlige dokumenter.
Lise har selv bodd i utlandet og det er ikke så viktig for henne det å være norsk. Det har vært vanskelig av og til for henne at svigermor ikke kan norsk. Faren til Bob har lært seg norsk og litt engelsk.
– Jeg snakker ikke nederlandsk og det har noen ganger vært vanskelig å være en del av samtalen, sier Lise.
– Jeg kan tysk og engelsk, fortsetter Lise, og når vi er på restaurant i Nederland kan jeg både lese menyen og be om det jeg vil på nederlandsk. Så jeg kan gjøre meg litt forstått. Nyansene i språket tar litt tid å lære seg.
Bymenneske som trives best på landet
Vi fortsetter samtalen videre om det han savner mest fra Nederland.
– Jeg savner de korte avstandene til det meste av det man trenger! Hvis vi skal reise til Ikea i Norge må vi reise langt. Jeg kommer fra en by som er like stor som Trondheim. Det er mange gode tilbud på Røros. Dette går an å leve med. Vi reiser ofte til Oslo for å besøke Lises familie og hvis vi trenger noe, så kjøper vi det der. Hvis mann skal reise på ferie fra Nederland er det lettere å komme seg til Frankrike og Italia for eksempel. Jeg er et bymenneske som trives med å bo på landet. Det er lettere å bli kjent med folk på mindre steder. Folk er veldig hyggelige på Røros.
– Det er ikke ofte jeg treffer nederlendere i Norge og hvis vi treffer vennepar, går samtalen på norsk for at alle skal kunne delta i samtalen. Jeg har stiftet familie og vil ha norske venner og folk som har like interesser som meg. Min datter skal snakke både norsk og nederlandsk. Det er viktig for henne å kunne snakke med min nederlandske familie.
Lise forteller at de har vært på nederlandsk julefeiring i Trondheim og på Tolga. Juletiden betyr mye for Norge.
Oppsøk lag og foreninger!
– Den største utfordring for meg var å få venner i Norge. Jeg flyttet til Norge alene som 24 åring og hadde nok med meg selv og var sliten etter jobben. Det var noen som sa til meg at det tar 5 år for å føle seg integrert i det nye landet, på Røros. Det er lang tid! Det er mye lettere for barn å lære seg norsk. Da jeg flyttet til Norge var jeg med Folkedanslaget og Elden. Gjennom de fritidsaktivitetene ble jeg kjent med folk. Nå sender han bare en sms og deretter besøker venner. Det skjer mye på Røros. Røros har tiltrekningskraft og er veldig spesiell.
– Vi alle tror at den andre har mye å gjøre, men sannheten er at alle sitter litt alene på begge kanter. Det er viktig å våge å prøve å få venner, sier Lise
Det er mange som bor på Røros midlertidig og reiser videre. De som er fastboende vet ikke helt hvem de skal forholde seg til. I Nederland er man mindre med familien og mer med venner. Bob er mye flinkere enn meg å oppsøke folk. Jeg er veldig sosial når det gjelder folk, men det tar tid før jeg spør noen om hjelp.
– Det er veldig lett å bli kjent med folk, men å få venner tar tid, mener Bob.
– Nederland har bestandig vært handelsnasjon. Du finner nederlendere overland. Vi liker å reise. Og vi er flinke til å integrere oss.
Bygd eget hus
Nederland er tettbefolket. Det finnes nesten ikke tomter hvis du skal bygge hus, med mindre du flytter nord i landet. Bob føler seg privilegert fordi han fikk mulighet til å bygge hus i Norge. Han skal snart få sin del av pappapermisjonen og følge med på byggeprosessen. Det er mange avtaler, papirer, møter og dokumenter.
Likningsattest, kausjonist og byggeteknisk terminologi treffer han i hverdagen.
– Fagspråket må læres akkurat som andre ting, sier Lisa som er kiropraktor og kjenner denne følelsen de første månedene i et nytt yrke. Ordbok bruker han ikke nå og han vet heller ikke hvor ordboka hans er. Han har Lise å spørre.
Han liker å komme hjem til jentene sine og de gjør ham glad. Familien og gode venner er viktig for begge to. De får mye besøk og reiser mye. Den norske familien har tatt imot ham med åpne armer. Han føler seg både norsk og nederlandsk. Tokulturell. Det er viktig å bevare den nederlandske identiteten. Men han kan ikke være en del av samtalen når nordmenn snakker om ungdomstiden sin, for eksempel. Det er mangel på felles bakgrunn.
Mammapermisjonen er mindre i Nederland og kvinner er stort sett hjemme etter fødselen. I Norge deler vi på alt fra mammapermisjon til arbeidsoppgaver i huser. Det er lagt opp i Norge slik at det fødes flere barn.
A-4 livet er helt fint!
Bob jobber i sitt drømmeyrke, som bilmekaniker. Hobbyen hans er modellbiler og å reparere bilen. Familielivet gjør han lykkelig og fornøyd med livet.
– ”A-4 livet er helt fint”, tilføyer Lise. Lite tid for filmklubb har han med småbarn i huset. Han går ikke ofte tur, men når alle har tid, triller de vogn i Møllmannsdalen, hvor hunden kan løpe fritt.
Familien avslutter samtalen med å fortelle at ord som “kjæreste” og ”å kose seg” finnes ikke på nederlandsk, derfor er han veldig glad i dem. “Think ahead, travel light and leave your fears behind” og “ta det som det kommer” er deres felles motto.
Jeg føler at jeg kunne ha snakket lenge med disse unge og dyktige folk, men Astrid-Emilie må til sengs. Jeg takker for meg og er takknemlig for å bli kjent med en ny rørosing til.