Mahnaz Moayeri fra Tynset har etablert sitt eget firma som flerkulturell rådgiver for å hjelpe minoritetsfamilier som kommer til regionen i integreringsprosessen.
Tekst: Hristina Elven
Foto: Marianne Elven
– Mitt ønske med bedriften er å hjelpe folk som kommer hit med å finne seg til rette i lokalmiljøet, sier Mahnaz som har jobbet som lærer og veileder til innvandrer- familier og elever i mange år. Hun bor på Tynset og vil ha sin base der, men vil være en rådgiver for både offentlige instanser og private i hele fjellregionen. Som innvandrer har hun selv opplevd det norske samfunnets både positive og negative sider når det gjelder innvandring og integrering. Mange er redde for at det å bli godt integrert betyr at man mister sin kultur og sin tro, forteller Mahnaz som opprinnelig er fra Afgahnistan.
Kulturforskjeller og misforståelser
Det er utfordrende for mange å bli integrert i et nytt lokalsamfunn og nærmiljø. Det handler om flere faktorer, blant annet språk, sosialisering og felles forståelse. Dette forutsetter en gjensidig vilje til å delta. Mahnaz har selv opplevd hvordan ulike oppfatninger, tenkemåte og kulturforskjeller bidrar til misforståelser. –Derfor er jeg opptatt av hvordan jeg som rådgiver kan møte ulikhetene og bidra til en bedre felles forståelse for de utfordringer som det er å tilpasse seg i et lokalmiljø. Etter 19 år i regionen begynner å få lang erfaring og god kompetanse på dette å tilpasse meg her. Min egen bakgrunn som innvandrer gir både fordeler og ulemper i arbeidet som rådgiver. Jeg har kompetansen for å forstå kulturkonflikter, kulturforskjeller integreringsprosessen. I min rolle som rådgiver presenterer jeg på en måte et norsk system i forhold til i møte med minoritetsfamilier.
Gratis rådgivingstime for kvinner
– Integrering i et samfunn betyr at man tilpasser seg i de nye omgivelsen samtidig som man skal beholde sin identitet. I dette ligger det mye redsel og frykt. Man tar med seg sin kultur inn i fortolkningen av det norske samfunnet. Mange muslimer tror kristendommen gjennomsyrer det norske samfunnet og tenkemåte mye mer enn det det gjør. Ta juleforberedelsene og julefeiringen i den norske skolen til eksempel. Muslimer frykter at barna deres skal bli sterkt preget av denne. I sosiale sammenhenger, som bursdager for eksempel, vet ikke foreldrene hva barna får å spise. Jeg vil råde folk til å sende med matpakker på bursdager i stedte for å holde barna hjemme. Til nyttårsball på skolen går norske jenter alene uten mannlig følge. De minoritetsspråklige elever har med seg ulike normer og vaner fra hjemlandet og lærer en del vaner i Norge også, men mor og far har ofte ikke forståelse for det. Derfor får de problemer med å vite hva er riktig og hva er galt. Mange er redde for å miste kontroll over barna og stenger heller døra og trekker seg unna. Mange kvinner som kommer til Norge er vokst opp i politisk diktatur og i sterkt mannsdominerte samfunn. Når de kommer hjem og begynner å snakke om rett til å ha rett til å ha egen bankkonto som lønna skal betales inn på, bidrar også til å føle utrygghet hos ektemannen hvis det ikke forklares og gis informasjon. Derfor vil jeg gi alle innvandrerkvinner en gratis rådgivingstime. Dette er noen eksempler på situasjoner jeg kan bidra til med rådgiving, forteller Mahnaz.
Å leve med to kulturer – samtidig
– Jeg kom fra Teheran til Tynset og måtte begynne med å bekrefte hvem jeg er på nytt. Nå føler jeg at jeg balanserer godt mellom to kulturer. Det er ikke slik at man skal leve i en kultur når man er på skola eller jobben og så switches det over til en egen kultur hjemme. Man må lære leve med begge kulturer- samtidig. Barna blir kulturblandet. Samtidig har jeg en følelse av at er det vanskelig for skolene å sette grenser for elevene og familien på mange ulike områder. Skolen føler seg ikke komfortabel med å snakke åpent med foreldrene. I blant annet slike sammenhenger jeg har beskrevet er det viktig å kunne bidra med rådgiving, sier Mahnaz.
Hva er den største utfordringen kommunene og innbyggene har i integreringsarbeidet etter din mening?
Det å skape tillitt, respekt og kulturforståelse er det aller viktigste. Dette går begge veier og det tar tid. Folk åpner seg ikke med en gang. Det har de lært at de ikke skal gjøre. Man skal huske på at de fleste asylsøkere kommer fra autoritære samfunn. Dette tar TID å knekke språkkoden, kulturkoden. Fysisk tar det noen timer å komme til Norge. Mentalt tar det år. Dette krever mye informasjon og da snakker jeg ikke om medieinformasjon. Jeg snakker om kunnskap. Hva har de med seg av bakgrunn og kultur? Jeg opplever at nordmenn vet lite om de landene flyktninger kommer fra. Vi trenger gjensidig, fastslår Mahnaz.